Er man på Island, så går det ikke an å komme hjem uten noe skikkelig ullgarn. Selv om jeg forsøker å strikke fra lageret, har jeg gjort et unntak når det gjelder ferie- og festivalgarn (samme regel gjelder i #javielskerlagerstrikk2016), fordi dette er souvenirene mine, eller noe i den duren. Vi starta friskt med et besøk på Alafossfabrikken, bare et kjapt stopp innom utsalget på vei nordover, så vi fikk dessverre ikke sett så mye av området rundt, men det viktigste var unnagjort; pappa og kjæresten fikk velge garn og farger til hver sin
Riddari, det samme gjorde jeg. Blåfargene på bildet er til min genser, jeg klarte ikke helt bestemme meg for mønsterfarger, derfor ble det med hjem litt plötulopi også, den blåfargen finnes nemlig ikke i Lettlopi. Riddari er blitt en klassiker etterhvert, og pappa vil ha sin som jakke med glidelås, så jeg får litt variasjon i høststrikkinga.
Her er kjærestens fargevalg-duse grønntoner, nesten som originalen som vises i heftet
Lopi 28. Pappas garn har jeg ikke her (det ble ikke plass i kofferten...) så det skal jeg vise seinere, han valgte brun- og gråtoner.
Litt Alafosslopi (storebroren til Lettlopi) måtte også være med hjem, siden jeg har 800 gram lys grå liggende i lageret fra forrige gang bror og svigerinne var på Island. Disse tenker jeg å bruke i ei lang jakke med noe sikksakkmønster på bærestykket, og nå angrer jeg litt på at jeg ikke kjøpte mer av tweedversjonen. Men garnet skal jo strikkes også, det rekker sikkert til neste gang noen i slekta er avgårde.
I Húsavik hadde de også garnbutikk(er), ei lita sjappe som het Snældan lå rett ved siden av en koselig kafé, så Vetle og jeg stakk innom rett før stengetid. Super service og mye snacks hadde de, jeg fikk med meg et hespe Hedgehog Fibres i fargen Teacup (hadde lyst på mer, men holdt meg i skinnet) som skal bli en fin genser til meg selv sammen med ensfarget Merino Bliss i fargen Marmor fra Pickles.
Godt oppdratt som han er, gikk Vetle rundt og klemte på de gule nøstene han fant. Først valgte han noe neongul akryl, som mor pent la tilbake på plass i hylla. Neste valg falt på butikkens dyreste babymerino i en lysgul sitronfarge, som han proklamerte skulle bli lue til han. Som sagt, så gjort. Kjæresten fant seg et nøste i samme kategori, i en mørk blågrå farge. Banderolen ble maltraktert på en litt lang kjøretur, men garnet heter Babymerino Soft og er fra Handprjon Island. Prøvde å kjøpe mest mulig islandsk garn, men sokkegarnhespelen klarte jeg ikke gå forbi.
Planen var å ta en tur til Litla prjonabúdin også, men det rakk vi dessverre ikke-det er en liten
garnbutikk utenfor Reykjavik som har masse snacks, så jeg håper å komme tilbake en gang. Vi var også innom The Handknitting Association i Reykjavik, her brukte jeg mest tid på å lete etter Vetle som hadde stukket ned på lageret i kjelleren. Heldigvis tok personalet det med humor, mor var hakket mer bekymret (hvorfor elsker treåringer kjellere??) siden det var åpne utgangsdører og mye trafikk. Mye flott her også, men vi var der for å spane på garnfarger (så lillebror kunne handle lopien sin på Hagkaup, Islands svar på Obs!, med hakket snillere priser).
Jeg kjøpte ikke noe ferdigstrikk selv om det fristet veldig, det får bli ved en senere anledning. Mye fristende, og masse flott kunsthåndverk. En del strikking ble det også, da vi la bak oss totalt 210 mil i bil på de 11 dagene vi var på Island-det kommer seinere når jeg får tatt bilder.
